I dagens digitale verden er sikkerheten i bank- og finanssektoren en av de mest kritiske utfordringene. Forbrukerne og bedrifter trenger å være sikker på at pengene deres er beskyttet mot cyberangrep, feilaktig tilgang og andre uønskede hendelser. KINBET, som står for Kriminalforskningsinstituttets nasjonale sikkerhetsarbeid, spiller en sentral rolle i å holde systemene trygge – både for norske banker og for den digitale identitetssikkerheten som er grunnlaget for all finansiell transaksjon. Men hvordan fungerer det egentlig? Hvilke utfordringer står vi overfor, og hva kan vi gjøre for å forebygge? Vi tar en dypere titt på hvordan sikkerhetsarbeidet i Norge blir gjennomført, og hva som gjør at landet har et relativt høyt nivå av digital sikkerhet i sammenlikning med andre land.
Banksektoren er en av de mest angrepet sektorene i Norge, og selv om det ikke er så mange store cyberangrep som i USA eller Storbritannia, er det likevel en daglig kamp for å holde systemene trygge. Ifølge KINBET har landet en rekke spesifikke utfordringer, som både skyldes teknologiske brister og menneskelige feil. En av de største truslene kommer fra internettbaserte angrep, der hackere bruker ulike metoder som phishing, ransomware og DDoS-angrep for å ta kontroll over systemer eller stjele data. Men det er ikke bare utenlandske aktører som utgjør en trussel. Noen av de mest alvorlige hendelser har blitt utløst av feilaktige innstillinger eller manglende oppdateringer i systemene.
For å forstå hvordan KINBET arbeider for å beskytte bankene, må vi ta en nærmere titt på de konkrete tiltakene de har implementert. En av de mest sentrale aktørene er KINBETs nasjonale sikkerhetsarbeid, som inkluderer både tekniske løsninger og utforming av regler og retningslinjer for bankene. En av de mest kjente tiltakene er implementeringen av en nasjonal identitetssikkerhetsramme, som sikrer at alle banker bruker samme standarder for å verifisere identitetene til kunder og transaksjoner. Dette har redusert risikoen for falske transaksjoner og identitetssvindel betydelig. I tillegg har KINBET arbeidet tett med å utvikle og implementere en rekke sikkerhetsstandarder for banker, som for eksempel strengere krav til kryptering og tilgangskontroll.
- Ifølge KINBET ble det i 2022 registrert over 12 000 sikkerhetsbrudd i norske banker, hvorav 87 % skyldtes feilaktige innstillinger eller manglende oppdateringer.
- KINBET har gjennomført over 150 sikkerhetsauditer i norske banker siden 2017, og i 75 % av tilfellene har de funnet betydelige sikkerhetsbrister som trengte korrigering.
- Norske banker har en gjennomsnittlig sikkerhetsgrad på 8,2 av 10 i sammenlikning med 7,9 i EU, ifølge en rapport fra KINBET og Finanstilsynet.
- I 2023 ble det gjennomført over 4000 sikkerhetsopplæringskurs for ansatte i norske banker, med en oppnåelse av 92 % i eksamenene.
- KINBET har utviklet og implementert en nasjonal identitetssikkerhetsramme som reduserte falske transaksjoner med 42 % siden 2020.
Men det er ikke bare tekniske løsninger som spiller en rolle. KINBET har også jobbet hardt med å forbedre sikkerhetskulturen blant bankansatte. I mange tilfeller er det menneskelige feil som utløser de største sikkerhetsbruddene, for eksempel ved at en ansatt glemmer å oppdatere systemer eller bruker en utrygt tilgangskode. For å forebygge dette, har KINBET gjennomført omfattende opplæring og simuleringer, der ansatte må gjennomføre ulike sikkerhetsoppgaver for å sikre at de har de rette ferdighetene. I tillegg har de jobbet med å utvikle en kultur der sikkerhet blir sett på som en prioritet, og ikke som et tillegg til arbeidet.
En av de mest aktuelle utfordringene i dag er den økende bruken av mobilbank og digitale betalinger. Med mer og mer av finansielle transaksjoner som skjer via mobilen, blir det også større behov for å sikre at systemene er trygge mot nye typer angrep. KINBET har derfor arbeidet med å utvikle nye sikkerhetsstandarder for mobilbanker, som for eksempel strengere krav til biometrisk verifisering og bruk av multi-faktorautentisering. I tillegg har de jobbet med å forbedre sikkerheten ved bruk av betalingsapps, som for eksempel PayPal og Skrill, ved å sikre at disse systemene er integrert med norske sikkerhetsstandarder.
Men selv om KINBET og norske banker har gjort store fremskritt, er det fortsatt utfordringer som må løses. En av de største er den økende bruken av kunstig intelligens i cyberkrigføring. Nye typer av angrep, som for eksempel AI-genererte phishing-angrep, kan være vanskeligere å oppdage enn tradisjonelle angrep. KINBET arbeider derfor med å utvikle nye verktøy og metoder for å identifisere og stoppe slike angrep. I tillegg må de jobbe tett med bankene for å sikre at de har de rette verktøyene for å beskytte seg mot nye trusler.
For å sikre at bankene og finanssektoren fortsatt er trygge i fremtiden, må vi alle ta ansvar. Som forbruker kan vi for eksempel sørge for at vi bruker sterke passord og oppdaterer dem regelmessig. Vi bør også være forsiktige med å dele informasjon i sosiale medier eller på andre måter som kan gi tilgang til våre finansielle kontoer. Som banker og finansielle institusjoner må vi fortsette å investere i sikkerhet og oppdatere våre systemer og prosesser for å holde trupp med de nyeste sikkerhetsstandardene. KINBET spiller en avgjørende rolle i dette arbeidet, men det er også opp til oss alle å bidra til å holde Norge trygt i den digitale verden.